”For the belief in a single truth is the root cause for all evil in the world.” Max Born, tysk fysiker og nobelprisvinner
En terrorists forrykte tankeverden
Skrevet av Sondre Risholm Liverød, 26.07.2011
Massakren på Utøya og bomben i regjeringskvartalet er ufattelig. Målet for terrorhandlingene var regjeringen. Hensikten var angivelig å strupe unge og lovende politikere som hevder at åpenhet, dialog og toleranse er viktige grunnprinsipper i et demokrati (Breivik kaller det sosial marxisme). Anders Behring Breivik (32) kaller seg en kristen konservativ, og han bærer åpenbart på et ekstremt hat mot islam og et flerkulturelt Norge. Han mener at et åpent Norge vil invaderes av mennesker med andre trossystemer og dermed gå til grunne. I forlengelsen av dette sier han til sin advokat at han ikke ønsket å begå slike ugjerninger, men det var noe han var nødt til å gjøre for å redde landet fra islamisering og det han kaller multikulturalisme.
Hva er galt med en drapsmann av slikt kaliber? Er han sinnsforvirret? Gal? Ond? Forført av nedbrytende ideologier? Spørsmålene er mange, og kanskje trenger vi svar på slike spørsmål. Media følger saken fra minutt til minutt, stadig på jakt etter ny informasjon. Et helt Norge sitter samlet foran TV-skjermene med et indre ubehag det er vanskelig å sette ord på. Fakkeltog og minnestunder fører folket sammen, og statsministeren uttrykker stolthet over et Norge som evner å møte groteske terrorhandlinger med samhold. Vi vil vite mer om Breiviks motiver. Det er tydelig at vi trenger informasjon for å bearbeide hendelsene.
Det er vanskelig og uriktig å sette gjerningsmannen på Utøya inn i en psykologisk årsakssammenheng. Det er også dårlig fagetikk å lage psykologiske profiler på en mann man ikke kjenner på annet en hans gjerninger, videoer og skriftlige arbeider. Det er de sakkyndige psykologene eller psykiaterne som skal stå for det, men likevel mener vi i WebPsykologen at det er viktig å se litt mer generelt på det ekstreme fenomenet som får mennesker til å ta liv. Både for sorgprosessen, konsolideringsprosessen og behovet for å ta lærdom fra de forferdelige hendelsene, trenger vi å drøfte det som har skjedd, også i en psykologisk sammenheng.
Kan vi snakke om galskap?
Tradisjonelt sett oppfatter vi ofte galskap i samband med realitetsbrist. Mennesker som opplever verden på en fundamentalt annerledes måte enn allmennheten, betraktes ofte som sinnsforvirrede. Folk flest forstår sinnssykdom og galskap som det motsatte av det rasjonelle og fornuftige. Galskap er nærmest per definisjon fornuftstridig og irrasjonelt. Gjennom galskapens historie er den syke beskrevet som en primitiv, uintelligent villmann, eller som besatt av demoner, eller likefrem som et barn eller en søvngjenger med kronisk tilflukt i drømmeverden. Når vi tenker på galskap, tenker vi ofte på realitetsbrist som igjen assosieres til alvorlige sinnslidelser som schizofreni og psykose.
I følge mediene fremstår ikke Anders Behring Breivik som psykotisk, uorganisert, uintelligent eller primitiv på den måten jeg beskriver over. Hans psykologiske profil synes ikke å stemmer over ens med ”tradisjonell galskap”. Han er angivelig rolig, adekvat, besinnet og rasjonelt tenkende i forhold til hans oppfattelse av den sosiale virkeligheten. Det er altså ingenting av det som har kommet frem til nå som tyder på at Breivik lider av psykotisk forvirring eller alvorlige sansebedrag.
Hva er vrangforestillinger?
Derimot kan det se ut som om Breivik har noen ideer om seg selv og det politiske landskapet som kanskje er så avvikende at det kan karakteriseres som vrangforestillinger. Vrangforestillinger skiller seg fra illusjoner ved at de ikke trenger å involvere våre sanser. Vrangforestillinger stammer ikke nødvendigvis fra sansebedrag, men kan snarere beskrives som feilslåtte oppfattelser av psykologisk karakter. En vrangforestilling oppstår når vi mener noe som åpenbart ikke stemmer overens med allmennhetens oppfattelse eller virkeligheten. En vrangforestilling representerer for eksempel en feil i forhold til mening eller betydning. I så henseende er det Breiviks ideologi som kanskje er forrykt: ”høyreekstrem kristen konservativ antiislamistisk tempelridder”. Breivik fører sitt eget korstog mot den muslimske verden. Korstogene var opprinnelig noe som foregikk i middelalderen. Det var såkalte ”kristne” krigere som angrep de ”vantro” muslimer og jøder, mens Breivik assosierer seg selv til denne tradisjonen og angriper det politiske livet i Norge.
Å kritisere norsk politikk for å være for åpen, og dermed gi en stilltiende aksept eller husrom for tanketradisjoner som er fordømmende, kvinneundertrykkende, motstandere av ytringsfrihet eller voldelige, er heller ikke helt uvanlig. Det er kanskje politisk ukorrekt, og argumenter i denne retningen kan assosieres med høyre eller ekstrem høyreside, men det er ikke galskap å være kritisk til ideer man opplever uforenlige med norske verdier og kultur. Slik jeg forstår Breiviks agenda, handler det om å strupe en sosialdemokratisk politikk fordi den er for åpen og tolerant. Hans ideer spriker etter alt å dømme i flere retninger, men de synes ekstreme i en høyrevridd fasong. Er det dermed sannsynlig at det er Breiviks politiske tankegods som er årsaken til den grusomme massakren?
Forskjellige virkelighetsforståelse
Man kan betrakte språket som byggesteiner i våre mentale modeller av oss selv og virkeligheten. I så henseende kan vi lure på hvilke ideer og konsepter Breivik bygger sin virkelighet på. Språket påvirker menneskenes handlinger, som igjen påvirker verden i forskjellige retninger, og dermed spiller våre ulike overbevisninger en vesentlig rolle. Den tyske filosofen Immanuel Kant har postulert at menneskene ser verden gjennom et filter. Han mente at vi hele tiden nedlegger et mønster i verden når vi gjør den til gjenstand for vår oppmerksomhet. Ved hjelp av et språklig begrepsapparat skjærer vi verden i et bestemt snitt. Måten vi skjærer virkeligheten på avhenger av det begrepsapparatet vi bruker som symbol på de store linjene i vårt sosialt betingede tankegods. På samme måte som språket kan åpne vår forståelse for nye ideer, finnes det språkspill som gjør det motsatte. Gjennom språket kan det konstrueres dogmer og forestillinger som låser mennesket fast til destruktive livsmønster og fortolkninger av den sosiale virkeligheten. Breivik har etter alt å dømme låst seg fast til en helt bestemt oppfattelse av samfunnet og sin egen rolle som samfunnsbeskytter.
Det kan virke som om Breivik har spunnet seg inn i en virkelighetsoppfattelse som både er ekstremt lukket og fiendtlig anlagt. Evnene til å utvide våre perspektiver og møte nye innfallsvinkler uten å føle oss truet eller havne i territoriale konflikter, er etter all sannsynlighet et viktig element i berikende selvutvikling. Å tviholde på en eksklusiv verdensanskuelse som forlanger en type troskap som stenger døren for nye innspill, kan fungere blokkerende på vekst og utvikling. Sett utenfra kan det virke som om regjeringen, med Stoltenberg i spissen, taler for åpenhet og demokrati, noe som nettopp handler om å høre flere stemmer for å utvide vår horisont og bidra til samhørighet og konstruktiv konfliktløsning i den sosiale sfæren. Som en rasende motstander til perspektivpluralisme, multikulturalisme, demokrati og åpenhet kommer Breivik med konservative ideer av eksplosiv karakter.
Å tro på én sannhet kan være livsfarlig
Den tyske fysikeren og nobelprisvinneren Max Born har uttalt dette poenget klart og tydelig: ”For the belief in a single truth is the root cause for all evil in the world.” Born sin enkle setning kan kanskje fungere som en slags merkelapp på Breiviks grufulle handlinger. Vi er alle sammen spunnet inn i forskjellige språkspill som betvinger vår forståelse av virkeligheten på en stilltiende måte. Vi er sjelden oppmerksom på dette, og dermed risikerer vi å leve i unødvendige begrensninger og i verste fall innskrenke livet både for oss selv og andre. Og massakren på Utøya og bombene i regjerningskvartalet viser oss at det finnes tanker og ideer som kan føre mennesker til de grusomste ting.
Breivik opplever at Norge er i ferd med å koloniseres av islam, han opplever at regjeringen bifaller en slik utvikling og han oppnevner seg selv til martyr for å redde Norge. For at disse ideene skal ende med katastrofe, er det sannsynligvis avgjørende at de får stå helt uberørt i drapsmannens hode. Det kan virke som om han i flere år har bygget et slags psykologisk bolverk rundt slike ideer og samlet en massiv informasjon og argumenter som tjener hans sak. Samtidig må han ignorere alle innspill eller nyanserende motargumenter slik at hans tankegods blir stående som ufeilbarlig og sant. Et siste element er evnen til å sette ideene så høyt at menneskeliv blir ubetydelig. På sett og vis må han dehumanisere menneskene på Utøya for å drepe dem med ”kaldt blod”. Følelser som man forventer dukker opp ved empatisk innlevelse i AUF ungdommens forferdelig situasjon, må stenges ute fra Breiviks bevissthet.
Psykiske forsvarsmekanismer hos drapsmenn styrt av ideologi
Breivik beskrives som intelligent, og det kan hende at han evner å holde følelser på avstand ved hjelp av ”rasjonell tankevirksomhet” rundt en sak han har opphøyd som altavgjørende. Splitting er en forsvarsmekanisme som sørger for at mennesket holder negative eller forstyrrende følelsesmessige aspekter utenfor bevisstheten. Det foregår dermed ingen integrering av følelser med ulik valør og dermed unngår personen et sammenhengende bilde av situasjonen. Det er nærliggende å anta at en ideologidrevet drapsmann opererer med splitting som en avgjørende psykisk mekanisme. De psykiske forsvarsmekanismene har en viktig funksjon i forhold til å opprettholde en opplevelse av virkeligheten som vi kan tåle, noe som sikrer en form for sjelefred. I Breiviks tilfelle kan det hende at splitting gir ham sjelefred, men det har resultert i en forvrengt virkelighetsoppfattelse med døden til følge.
Splitting og projeksjon er også psykiske forsvarsmekanismer forbundet med jødeforfølgelsen i nazityskland. Disse mekanismene ligger som psykologiske forutsetning for at så mange mennesker kan begå så alvorlige ugjerninger. Splitting refererer altså til en rigid oppdeling av verden i godt & ondt, riktig & galt, sant & falskt og så videre. Det betyr at man unngår nyanserte bilder av tilværelsen, og det er unektelig en forutsetning for at så mange kan bidra til å utrydde over 6 millioner av sine artsfrender. På samme måte er det sannsynligvis en av forutsetningene for at Breivik kan drepe unge mennesker uten å nøle. Og kanskje dreper han akkurat regjeringen og medlemmer av AUF fordi disse menneskene nettopp står for nyanserte oppfattelser av tilværelsen som følge av deres stadige appell til åpenhet. Projeksjon er en annen mekanisme som handler om at mennesket eller en gruppe mennesker feilaktig tilskriver andre sine uerkjente følelser, impulser eller tanker. Man erkjenner ikke sine egne intensjoner, hvorpå disse intensjonene tilskrives en annen part. Det er fienden som er ond, og det er fienden som har til hensikt å overta hele verdensherredømme, og ikke motsatt. For å havne i et så unyansert og bombastisk blikk på verden, krever det at det psykiske forsvaret holder en rekke tanker og følelser på god avstand. Breivik tror nok ikke at Arbeiderpartiet skal overta, men han mener at de tillater en islamistisk invadering av det norske samfunnet. I sin video på Youtube viser han blant annet et bilde av voldtatte kvinner og andre illustrasjoner som underbygger hans islamfobi. Der er islam som dreper og forkrøpler hele verden, og ikke Breivik sin konservative, dogmatiske og åpenbart livsfarlige ideologi. Fienden er ond, og Breivik er den reddende martyr, slik han selv ser situasjonen.
Isolasjon og frykt = farlige holdninger
For at vi skal fanges i fastlåste og farlige tankerekker, er det en del faktorer som må være til stede, og ut i fra det som har kommet frem, kan det virke som om flere av disse har vært til stede hos Breivik. Blant annet må man være relativt isolert. I stadig kontakt med andre vil ofte ens tanker og ideer avstemmes i forhold til mer alminnelige oppfattelser av tilværelsen. Breivik har i følge media isolert seg over en periode på minst to år. Han har angivelig brukt mye tid på internett i fora for antiislamistiske holdninger, og her finner vi muligens mange av byggesteinene i det som skulle bli en forestillingsverden med døden til følge. I tillegg bør det foreligge en komponent av frykt. Den dømte massemorderen Charles Manson er kjent for sitatet ”fear is the greatest teacher”. Frykt sørger for å binde vår mentale energi mot overlevelsesfokus, noe som også forhindrer evnen til å innta mer nyanserte perspektiver på tilværelsen. Regjeringen er oppmerksom på denne mekanismen ettersom de hele tiden fokuserer på at vi skal møte Breiviks terrorhandlinger med åpenhet og samhold. Faren er at Breiviks handlinger skaper så mye frykt at folket også lukker seg inne i en forsvarspreget modus som igjen avler fryktorientert og ensporet fanatisme med hevn og mer vold som følge.
På nettstedene hvor Breivik opererte finner man en rekke beskrivelser av skrekkscenarioer knyttet til islamisering av samfunnet. Det borger for frykt, samtidig som det tenner patriotisme og territoriale markeringsbehov – ekstrem nasjonalisme. Når frykten er etablert, og medlemmene av nettstedet lever et isolert liv uten andre forstyrrende impulser, er det mulig å bygge opp en ”alternativ virkelighetsforståelse” som skiller seg radikalt fra allmennhetens oppfattelse. Deretter foregår det sannsynligvis en slags gruppedynamikk som forsterker inngruppens ideer i kraft av sin radikale atskillelse fra de andre (utgruppen). For at en slik gruppe skal vokse inn i sine avvikende overbevisninger, er det avgjørende at det brukes en kløktig retorikk som hele tiden underbygger gruppens suverenitet og samtidig begrunner hvorfor ”de andre” tar helt feil. Fra et slikt klima, foran en datamaskin logget på internett med likesinnede, kan det hende at Breiviks horrible planer tok form.
Det Breivik kanskje først og fremst har lært oss, er at holdninger og virkelighetsforståelser, både på gruppe- og individnivå, spiller en rolle. Stoltenberg presiserer dette i sin tale til folket under fakkeltoget i Oslo 25.07.11. Vi kan ikke være likegyldige ovenfor menneskers holdninger. Hvis de får utvikle seg under rette omstendigheter, isolert fra omverden med en undertone av frykt, kan det ende i tragedie. Derfor understreker han at åpenhet, debatt og dialog er helt avgjørende for å unngå slike scenarioer, og det er gjennom en slik åpenhet man bekjemper fanatisme og dogmatisme og fremmer demokratiet. (Med dogmatisme mener jeg rett og slett å tviholde på en bestemt mening uten å ta hensyn til en kritisk undersøkelse av grunnlaget for denne meningen i dialog med meningsmotstandere).
Et virus på tanken
Kanskje er det evolusjonsbiologen Richard Dawkins som har den beste forklaringen på dette fenomenet i sin teori om et såkalt ”memer”. Dawkins foreslår at memer er en slags psykologisk parallell til gener. Memer er informasjonsenheter som blir spredt mellom mennesker i form av ideer og forestillinger. I denne sammenhengen kan man også snakke om fundamentalisme og dogmatisme som et virus på menneskets sinnelag. I så hensende kan vi kanskje fristes til å si at politisk motiverte massemordere lider av et virus på tanken? Et virus som forkrøpler deres forestillingsverden og henleder dem til de verst tenkelige handlinger. Bærere av ensporede memer er på sett og vis programforpliktet til et mer eller mindre rigid og lukket system, noe som kan medføre at de oppfører seg irrasjonelt, fordeler sine ressurser uhensiktsmessig eller handler uten omtanke for konsekvensene.
Det kan hende at en mikstur av frykt, isolasjon og høyreekstreme ideer kan ligge til grunn for den ubeskrivelige ulykken som nå har rammet Arbeiderpartiet, regjeringen AUF og Norge, men det er usannsynlig at dette kan gjøre regnskap for alle grusomhetene. Bak denne typen terror må det også befinne seg en personlighet og en ”psykologisk makeup” som er i stand til å virkeliggjøre fanatisk tankegods i grufulle handlinger.
Lesmer: http://www.webpsykologen.no/artikler/en-terrorists-forrykte-tankeverden/
Legg igjen en kommentar