“Familiekonstellasjoner”: En innovativ systemisk og fenomenologisk prosess
Av Dan Booth Cohen, Saybrook Graduate School and Research Center
Prosessen ble utviklet fra Morenos (1945) Psykodrama, Satirs (1987) family sculptures og Boszormenyi-Nagy and Sparks (1973) Invisibe Loyalties. Den beholder metoden fra de andre metodene hvor en klient presenterer et personlig tema på en konsis måte og velger representanter for personer i sitt system. Forskjellen fra de andre metodene er at så snart representantene er stilt opp skal de ikke snakke eller posere.
I stillhet og i stillheten av konstellasjonen kan klienten og representantene tune seg inn i familiesystemets ubevisste og kollektive vilje. Boszormenyi-Nagy og Spark (1973) erkjennte at dette er en ekstremt compleks og stort sett ukjent “mekanisme” som påvirker individers oppførsel innen familiesystemet. Innenfor dette “knowing field” (kunnskapsfeltet) (Laszlo, 2004; Sheldrake, 1995), kommer samspillet/vekselspillet mellom konserverende krefter for systemets integritet (balanse, tilhørighet og orden) og livets ekspansive kraft (fysisk overlevelse og reproduksjon) fram i lyset og klienten blir bevisst oppmerksom på mekanismene.
Klienten klarer da å oppfatte både en prereflektiv systemisk forbindelse mellom familiesystemets tidligere generasjoner og sitt personlige tema i tillegg til en mulig helende bevegelse. Så snart en slik innsikt oppnås trekker fasilitatoren seg tilbake. Klienten integrerer det helende bildet over tid. For mange klienter er konstellasjoner et tillegg til en konvensjonell form for terapi.
Konstellasjoner er en form for somatisk psykologi. Kunnskapen om transgenerasjonelle loyaliteter er ikke noe som er i dagsbevisstheten men i de dypere nivåer av systemisk-, genetisk- eller cellebevissthet. (Gottesman & Hansen, 2005).
Som den som utviklet metoden er Hellingers (2001, 2002a, 2003a, 2003b; Hellinger & ten Hövel, 1999; Hellinger, Weber, & Beumont, 1998) navn nærmest knyttet til de nye områdene innen familie, systemiske eller strukturelle konstellasjoner. Han har publisert mer enn 30 bøker, oversatt til 10 språk og solgt mer enn en million bøker. Som 80åring fortsetter han å reise verden rundt for å demonstrere sine metoder og å publisere.
Praktiserende terapeuter i forskjellige arenaer kan fritt tilpasse, modifisere og integrere Hellingers metoder innenfor sine profesjoner. Hellingers fundamentae innsikter finnes i arbeider til psykiatere (Mahr, 1998; Walsh,205a, 2005b; Weber, 1993), psykologer (Franke, 2003; Madelung, 2001; Ulsamer, 2005), biologer (Maturana & Poersken, 2004, Sheldrake, Hellinger, & Shuetzenberger, 1999), organisasjons konsulenter (Brick & Horn, 2005; Simon, 2004), og pedagoger (Nowhere Foundation, 2004)
I 2005 på den Internasjonale kongressen for systemiske konstellasjoner i Köln, Tyskand, var det flere kjente spesialister som presenterte; Peter Levine (2005) om trauma-healing, Holocaust overlevende og israelske psykiater Haim Dasberg (2000) om familie systemer og den tysk-jødiske fortiden, kiropraktor Dale Schusterman (2003) om prinsippene til Kabbala og konstellasjoner og den nederlandske shamanen Daan van Kampehout (2003) om shamanistiske healing- prinsipper i konstellasjoner.
På tross av at konstellasjonsmetoden har sine røtter i familiesystemsteori og den spirende ekspansjonen konstellasjonsarbeidet i andre land er metoden omtrent ukjent i USA. Det er flere grunner til dette. Den ene er at den fenomenologiske metoden passer dårig til rigorøse objektive tester og dokumentasjoner. Som ved andre systemiske tilnærminger er det uhåndterlig å kontrollere variablene og å innhente data som er pålitelige og repeterbare. En annen er mangel på best-practice standarder som kan beskytte praktiserende terapeuter å bli utsatt for etiske- og ansvarsproblematikk.
De følgende avsnitt vil gi en bred introduksjon til konstellasjonsprosessen. De inkluderer en biografisk skisse av Bert Hellinger, en diskusjon over påvirkningen på teorien om familiesystemer, eksistensiell fenomenologi, Zuluenes ærbødighet overfor forfedre og –mødre, en beskrivelse av prosessen og en oversikt over viktige prereflektive fundamentale eksistensiele strukturer som Colaizzi(1973) foreslo ville bli et resultat av empirisk fenomenologisk forskning.
BERT HELLINGERS BIOGRAFISKE SKISSE
Hellinger ble født inn i en katolsk familie i Tyskland i 1925. Hans foreldres “spesielle form for (katolsk) tro gjorde hele familien immun mot å tro på nasjonalsosialismens fordreininger.” (Hellinger et al., 1998, s. 327). Den lokale Hitlerjugend-organisasjon prøvde uten hell å verve ham. Som et resultat av Hellingers tilbakeholdenhet ble han av Gestapo klassifisert som suspekt fiende av folket. (Hellinger, personlig uttalelse, 15 mai, 2004)
I 1942 ble Hellinger utskrevet til den regulære hæren. Han opplevde nærkamp ved vestfronten (Hellinger, personlig uttalelse, 15 mai, 2004). I 1945 ble han tatt til fange og satt i en alliert POW kamp i Belgia.
Brutaliteten og destruktiviteten fra Nazitiden er sentral i Hellingers livslange arbeide. Seksti år etter andre verdenskrig, når offere og overgripere er endten døde eller gamle, fortsetter Hellinger arbeidet med erkjennelsen og forsoningen av ekkoene og gjenlydene av dette massive og kollektive traume.
Etter hans flukt fra POWkampen og tilbakereisen til Tyskland gikk Hellinger inn i en katolsk orden. I begynnelsen av 1950 ble han sendt til sør-Afrika hvor han skulle jobbe som misjonær blant Zuluene. Han var i Sør-Afrika i 16 år, lærte å snakke Zulu flytende, deltok i deres ritualer og begynnte å verdsette deres spesielle verdensanskuelse.
Han forlot presteembetet på -60tallet og giftet seg da han kom tilbake til Tyskland. Han tok utdannelse i psykoanalyse ved Wiener Arbeitskreis für Tiefenpsykchologie (Viennese Association for Depth Psychology). Etter han ble ferdig med sin formelle utdannelse fikk han opplæring innen primalterapi og transaksjonsanalyse. Hos Ruth McClendon, Leslie Kadis og av den tyske barnepsykiateren Thea Schoenfelder lærte han Family Sculpture metoden utviklet av Virginia Satir.
En annen viktig påvirkning i arbeidet i denne perioden fikk han fra Milton Ericksons hypnoterapi. Han fikk opplæring av Jeffrey K. Zeig, Stephen Lankton, Barbara Steen og Beverly Stoy. Senere lærte han Gestaltterapi og Neuro-linguistic Programmering.
I 1985 da Hellinger var 60 år hadde han gjennomført en 15års syklus med utdannelse og opplæring. Han hadde en liten privatpraksis i sør-Tyskland. Det er mulig han hadde forblitt i sin privatpraksis med sin form for eksistensiell terapi hadde det ikke vært for sitt møte med en kjent tysk psykiater, Gunthard Weber. Weber var direktør for en klinikk ved Heidelberg universitetshospital for pasienter med spiseforstyrrelser. I 1988 observerte Weber en demonstrasjon av Hellinger. “det var fantasktisk for meg, jeg visste at dette var noe nytt” uttalte Weber (G. Weber, personlig uttalelse, 12 februar, 2004).
Weber arrangerte en serie med sesjoner for pasienter som var diagnostisert med bulemi eller anoreksia ved hans klinikk. Han fant resultatene påfallende men Hellinger satte seg imot å tillate formell forskning for å sikre repeterbare data. Som en erfaren lege i psykiatriske sykehus ble Weber spesiellt imponert over responsen til pasienter med de mest alvorlige symptomer som schizophreni, spiseforstyrrelser og vedvarende suisidale tendenser (G. Weber, personlig uttalelse, 12 februar, 2004).
I 1993 publiserte Hellinger og Weber (1993) Zweierlei Glück (senere Love’s Hidden Symmetry, 1998). De regnet med å selge 2000 kopier innen det tyske psykoterapimiljøet. Til alles store overraskelse fikk boken god omtale og ble en best-seller, solgte 200 000, i Tyskland.
Da Helligner var 70 var han blitt en internasjonalt kjent best-selling forfatter. I løpet av de 10 siste årene har han skrevet eller vært medforfatter av 30 bøker. Disse som er oversatt til engelsk er inkuderer Love’s Hidden Symmetry: What Makes Love Work in Relationships (Hellinger et al., 1998); Acknowledging What Is: Conversatons with Bert Hellinger (Hellinger & ten Hövel, 1999); Love’s Own Truths: Bonding and Balancing in Close Relationships (2001); Insights (2002a); On Life & Other Paradoxes (2002b); Farwell: Family Constellations with Descendants of Victims and Perpetrators (2003a); Peace Begins in the Soul: Family Constellations in the Service of Reconciliation (2003b); Rachel Weeping for Her Children: Family Constellations in Israel (2003c)
Hellinger fortsetter å reise rundt omkring i verden, han holder foredrag, workshops og opplæringskurs i Europa, USA, sør-Amerika, Kina og Japan. Han har vært i Israel mange ganger hvor hans arbeide ofte er relatert til temaer i forhold til Nazi Holocaust.
Siden Hellinger ikke har villet kontrollere sine rettigheter til metodene og teknikkene har en ny generasjon av terapeuter begynnt å utvide og videreutvikle konstellasjonsarbeidet. Selv om de ærer Hellinger for hans viktige innsikter er de ikke bundet til å følge hans prosedyrer. De fleste som begynner med konstellasjonsarbeidet er i utgangspunktet profesjonelle terapeuter. For å videreutvikle sine egne verktøykasser kan de kan fritt tilpasse, integrere og modifisere Hellingers fundamentale bidrag.
Traumelaboratoriet og Katrine har siden 2012 kun praktisert intensjonskonstellasjoner ihht Prof. Dr Franz Ruppert – som en traumespesialisering, kalt flergenerasjonell psykotraumatologi.
RØTTER OG PÅVIRKNINGER
Fenomenologisk psykologi ble initiert av Brenato (1838-1917) som var i sterk opposisjon til Wunt når det kom til psykologiens misjon og metode:
“Brenato så på bevissthet som en enhet uttrykt med aktiviteter. På grunn av dette ble strukturalismens implisitte mål å finne bevissthetens elementer meningsløst for Brenato, et slikt studie ødelegger den essensielle enheten innen bevisstheten. I tillegg ville ikke slike elementer, hvis de skulle finnes, ha noen psykologisk mening”. (Brennan, 1998, s. 176)
Husserl (1859-1938) var en student av Wundt, Brenato og Stumpf. I Brenatos ånd avviste Husserl premissene til eksperimentell metodologi og søkte å finne en vitenskapelig metodologi som ville vise hele sannheten heller enn forskjellige deler av sannheten. Hans bidrag var utviklingen av en rigorøs vitenskapelig kvalitativ metodologi som ikke krevde at den totale opplevelsen skulle bli redusert til mindre fragmenter som så skulle bli studert og forstått. Husserl (1964) klarte å skille mellom det reelle, det irrelevante og forskjellige deler av bevisstheten.
Husserls fenomenologi og Kierkegaards ekistensialisme smeltet sammen i arbeidet til Martin Heidegger som Hellinger betegnet som sin livslange “filosofiske kompanjong” (Hellinger et al., 1998, p. 330). I henhold til Hellinger er Heideggers bilag til fenomenologisk filosofi todelt. For det første så beveget han seg vekk fra Husserl når det gjalt spørsmålet rundt hvordan man skal trekke en formening fra observasjonen av totaliteten av en eksistensiell realitet. Husserls la vekt på beskkrivelsen av bevissthet mens Heidegger la større vekt på fortolkningen av eksistensen. (Giorgi, 1970; Husserlo, 1964). For det andre så la Heidegger vekt på aksept sin egens død som en nødvendighet for et ekte liv.
En annen fenomenologisk filosof som var med og la grunnlaget for Hellingers metode er Colaizzi (1973) som skjelnet mellom fundamentale beskrivelser fra fundamentale strukturer. Fundamentale beskrivelser er rådata som deltakerne kommer med under fenomenologisk forskning. De er eksplisitte produkter av den reflektive bevissthets dimensjon. Fundamentale strukturer derimot er verken tilgjengelig eller forståelig for deltakeren under stadiet av rapportering og reflektering.
De fungerer i den prereflektive dimensjonen som kan sanses men er uten språk, i feltet hvor den mennesklige erfraringen finner sted. Det er fasilitatorens oppgave å forstå disse fundamentale organiseringsprinsippene av oppførsel, følelser og overbevisninger gjennom å aktivt tolke det som kommer fram.
Hellinger (2001) forklarer hans fenomenologiske innstilling/posisjon på følgende måte:
Det eksisterer to indre bevegelser som leder til innsikt. Den ene retter seg utover med ønske om å forstå og kontrollere det ukjente.
Dette er den vitenskapelige forskningen….. Den andre bevegelsen skjer når vi tar en pause i våre forsøk på å forstå det ukjente ved å la våroppmerksomhet hvile, ikke på noe bestemt som vi kan definere, men i et større hele….. Vi tar en pause fra den utadgående bevegelsen, trekker oss tilbake litt, til vi kommer til en indre stillhet som er kompetent til å takle enormiteten og kompleksiteten til det større hele. Denne forskningen som først orienterer seg innover og tilbakeholdenhet kaller jeg fenomenologisk ( s.2 )
ZULUENES ÆRBØDIGHET FOR SINE FORFEDRE OG FORMØDRE
Hellingers utnevnelse som misjonær for Zuluene kan sees på som jegeren som blir erobret av byttet. I stedet for å konvertere Zuluene til Kristendommen med løfte om frelse ble Hellinger overbevist om deres syn på den gjensidige avhengigheten mellom de levende og de døde.
I deres kultur lever og handler Zuluene i pakt med deres religiøse verden hvor de tidligere generasjoner har en sentral betydning.
Forfedrenes sjeler er av fundamental betydning for Zuluene. De er sjeler av avdøde. Selv om de tror at de avdødes sjeler har tatt bolig i jorden fortsetter de å ha forbindelse med de som fremdeles lever (Lawson, 1985, s 24-25)
Forfedre og formødres nærvær blir oppfattet som positivt, konstruktivt og kreativt. Forsømmelse av å vise dem nødvendig respekt vil føre til ulykke; korrekt ærbødighet forsikrer deres støtte. Når et familiemedlem lider konsekvensene av forfedrenes harme blir ikke straffen sett på som noe destruktivt. Det blir heller sett på som et legitimt uttrykk for individets misligholdelse av plikten overfor familien. (lawson, 1985)
De mørke skyggene etter den materielle destruksjon og den eksistensielle angst som innhyllet Tyskland hadde ikke nådd Zuluenes landsbyer på 1950tallet. Heidegger mente at det å være menneske er å finne seg selv kastet inn i en verden som mangler klare logiske, ontologiske og moraslske strukturer. Blant Zuluene fant Hellinger en kultur hvor menneskene (Dasein) levde i eksistensiell fred.
De Zuluene som Hellinger ble sendt til eide en sikkerhet og balanse som for Heidegger var kjennemerkene på selvets vanskelige tilgjengelige autentisitet. De var ikke fortapte individer kastet inn i et liv på jorden, men midlertidige forpaktere av livet som var tett vevet sammen med tidligere generasjoner og de kommende generasjoner. Som Lawson (1985) skrev, når tidligere generasjoner er kilden til kraft vil gruppeaktiviteter bli styrt av en presis mellommennesklig orden.
Av spesiell betydning er Zuluenes holdning til foreldrene. I Tyskland var Hitler Jugend opptatt av å oppmuntre ungdommene til å svike foreldrene. Hellinger (2001) uttalte at “Jeg hørte aldri at noen snakket om foreldrene med disrespekt. Det ville vært uforståelig for dem.” (s.443). Konstellasjons fasilitatorer inntar samme innstilling til foreldre og tidligere generasjoner i motsetning til tradisjonell psykodrama hvor foreldre “ble rutinemessig sett på som problematiske” (Williams, 1998, s 139)
FAMILIESYSTEM-TERAPI
Familiekonstellasjoner har sine røtter i epistemologien til eksistensiell fenomenologi og påvirkningen av Zuluenes ontologi i forhold til trans-generasjonelle forbindelser. Den kliniske metodologien ble sammen med familiesystemterapien av Virginia Satir og Ivan Boszormenyi-Nagy.
Boszormenyi-Nagy mente at ubevisste regulatorer av balanse, fortjeneste og berettigelse binder individer i snevre roller innenfor familiestrukturen. På grunn av at disse regulatorene ikke er synlig i den åpenbare/synlige i bevisstheten kalte han dem usynlige transgenerasjonelle loyaliteter og sa, “Urettmessigheter som ikke har blitt løst vil et slags “transgenerasjonelt tribunal” sørge for at senere generasjoner blir symptombærere på skyld og fortjeneste. (Franke, 2003, s 66-67)
Ved å kartlegge funksjonaliteten til disse systemiske balanse-regulatorene fikk Boszormenyi-Nagy forståelse for at “struktureringen av forhold, spesiellt innenfor familier, er ekstremt komplekst og med relativt ukjente ‘mekanismer’. Empirisk kan slutninger fra slike strukturer trekkes fra lovmessige regulariteter og visse repetitive hendelser forutsees.” (Boszormenyi-Nagy & Spark, 1973, s. 1) Empirisk støtte for slik observasjon kommer fra Schützenberger (1998) som har dokumentert flere hundre tilfeller hvor ekstreme skjebner (f.eks. barnedød ved drukning) gjentas i tydelige mønster hos franske familiers slektshistorie.
Boszormenyi-Nagys usynelige loyaliteter er konsistente med Zuluenes holdning til tidligere generasjoner.
I høyt utviklede teknologiske samfunn er familier splittet pga geografi, skilsmisser og fremmedgjøring. Som Boszormenyi-Nagy forventet og i forhold til Zuluenes modell, vil disintegrasjon av familiestrukturer, spesiellt transgenerasjonelle eksklusjoner eller mangel på respekt, bidra til emosjonelle og somatiske dysfunksjoner. Boszormenyi-Nagys lærer, Virginia Satir (Nicols & Schwartz, 2001, s 174) utviklet og populariserte sin familieskulptur og familie rekonstruksjons metoder på 1960-tallet ved å smelte sammen Morenos psykodrama med innovative systemisk familieterapiteknikker utviklet ved Ackerman Institute i New York City.
Det terapeutiske målet med familieskulptur var å få fram underliggende systemiske konflikter. For å løse situasjoner hvor en eller flere deltakere ikke kom til gruppetimer begynnte Satir å få sine assistenter til å tre inn i deres sted. Hun observerte at “ hvis jeg satte mennesker inn i en fysisk posisjon var det sannsynlig at de begynnte å erfare de følelsene som kom med den posisjonen.”(Satir, 1987, s. 68).
Disse teknikkene var innrettet i forhold den eksistensiell-humanistisk psykologiens tredje kraft. De var ikke ment å skape forandringer i oppførsel men gikk heller ut på å utvide klientenes tilgjengelige ressurser slik at de selv kunne løse sine utfordringer på mere konstruktive måter. Satir, slik som Boszormenyi-Nagy, forsto at et hvert symptom er en del av et større bilde som står i forbindelse med, ikke bare den aller nærmeste familien, men også tidligere og kommende generasjoner. (Franke, 2003).
BESKRIVELSE AV PROSESSEN
Prosessen med familiekonstellasjoner har tatt vekk dramaet fra Morenos psykodrama og skulpturingen fra Satirs famile-skulpturering. Hva som er utviklet i stedet er erfaringen av stillhet og ro istedet for mange ord og bevegelser.
Når deltakerne går innover til stillheten og tilpasser seg den vil de prereflektivite dimensjoner av fundamentale strukturer (Colaizzi, 1973; Huserl, 1964) tre frem. I fenomenologisk terminologi, skaper konstellasjoner en tre-dimensjonal matrise bestående av tidligere generasjoners slektslinjer som vanligvis ikke er tilstede i bevisstheten i den materielle verden. “Konstellasjoner bidrar med å transformere de irrasjonelle dimensjonene innen mennesklige erfaringer til presentasjoner av reell symbolikk. Dermed kan de bearbedes direkte.” (Connan, 2005).
Denne symbolske representasjonen av tidligere generasjoners felt gir bokstavlig talt nye perspektiver. De er ikke diktert eller former for konstruksjon i fasilitatorens hode, ei heller er de et produkt av klientens indre dialog eller følelser. Istedet viser symbolikken seg spontant under konstellasjonen slik som i “sandtray” terapi. (Bradway, 1979; Kalff, 1980). Det er som om feltet til tidligere generasjoner, mekanismen til Boszormenyi-Nagy, har sin egen tenkemåte og og sine egne budskap, og nå sitt eget fora for a uttrykke det. Tidligere generasjoners representanter blir karakterer i en levende novelle hvor betydniger rundt tidligere hendelser blir forandret og rekonfigurering av familiesystemet blir mulig.
Følgende prosedyre er typisk for en konstellasjon. En gruppe deltakere (10 til 30) sitter i en sirkel. En av dem blir valgt til å jobbe med sitt personlige tema. De andre blir enten bedt om å være representanter eller aktivt bidra ved å være konsentrerte observervatører.
Fasilitatoren spør “hva er ditt tema?”. Ideelt kan klienten svare med tre setninger eller mindre. Temaene kan være ekstreme: “For to år side ble min mann og vårt barn drept i en ulykke. Jeg prøver å lære meg å leve med det.” (Hellinger, 2003d, s 72). Temaet kan også være mer vanlig som en students uttalelse “Jeg er 21 år og har fått diagnosen klinisk depresjon.”(Cohen, s. 115)
Fasilitatoren spør etter informasjon om opprinnelsesfamilien i søken etter tidligere traumatiske hendelser som kan gi resonans nedover i generasjonene. Slike hendelser inkluderer tidlige dødsfall, inkludert aborterte barn, mord, selvmord og dødsfall i forbindelse med krig, eller der det er familiemedlemmer som er blitt utstøtt slike som handicappede barn som er blitt satt på innstitusjoner, et barn gitt bort for adopsjon, en far som er blitt borte, eller en homoseksuell eller religiøs utbryter som er blitt ekskludert fra familien. Klienten forteller bare fakta ikke noen historie rundt.
Det neste som skjer er at fasilitatoren ber klienten om å velge personer i gruppen til å representere de forskjellige medlemmene i familien. Vanligvis vil disse være klientens nærmeste familie eller selve temaet. I det første eksemplet som er nevnt tidligere vil fasilitatoren begynne med klienten og hennes avdøde mann og barn; i det andre eksemplet, for klienten og en representant for depresjonen.
Klienten stiller deg opp bak hver representant, legger hendene på representantens skuldre og beveger ham eller henne på plass. Som Hellinger har uttrykt (2001), “plassér din mor i korrekt avstand til din far, for eksempel, og snu henne slik at hun ser den veien du føler er riktig. Gjør det uten å snakke, vær sentrert og i kontakt med følelsene du har akkurat nå.” (s. 18)
Når representantene er kommet i posisjon setter klienten seg ned og observerer. Representantene står med armene ned langs siden uten å bevege seg eller å snakke. De spiller ikke noen form for roller. I flere minutter er det stillehet og taushet. Fasilitatoren observerer og venter.
Representantene tuner seg inn i familiens resonansfelt, tar inn kinestetiske og emosjonelle data (Laszlo, 2004; Sheldrake, 1995). Fasilitatoren kan spørre hver enkelt representant, “hvordan føler du deg?”. Noen ganger er representanten rolig og uten følelser. Angre ganger kan de melde om sterke følelser eller fysiske reaksjoner. Det de melder fra om er subjektivt og ispedd noe personlige projeksjoner. Det å blande subjektive personlige proheksjoner med feltresonansen ødelegger ikke prosessen som helhet.
De bevegelsene som oppstår reflekterer et svært fortolkende netverk av felt som generellt ikke er tilgjengelig for oppfattelse/forståelse (Donnan, 2005). Underliggende årsaker til alvorlige temaer mennesker opplever er ofte repetisjoner eller kompensasjoner av tidligere motgang i det utvidede familiesystemet. Hvis dette er en forbindelse til en ekskludert person eller en som har hatt en vanskelig skjebne, kan det nålevende familiemedlemmet bli dratt mot å gjenta denne skjebnen eller kompensere for det som skjedde tidligere.
Fasilitatoren arbeider sakte med dette tredimensjonale portrette av familien. Først kommer den skjulte systemiske dynamikken klart fram. I eksemplet med den unge kvinnen med depresjonen var den skjulte dynamikken klientens usynlige loaliteten til sorgen til hennes avdøde bestemor.
Neste steg er at fasilitatoren søker en helende avslutning. I det nevnte eksemplet sto representantene for klienten og bestemoren og så på representanten som representerte årsaken for bestemorens store sorg. Da klienten skjønte effekten av hennes loyalitet overfor sorgen hadde på hennes bestemor følte hun en enorm lettelse. Representantene føler lettelse når den ekskluderte personen er anerkjent, fått sin rettmessige plass i familiesystemet og respektert for for den skjebnen han eller hun måtte oppleve.
Så snart en oppklaring har funnet sted kan klienten stå på sin plass i konstellasjonen. Det siste steget er for fasilitatoren å foreslå en eller to helende setninger som skal uttales eller sies inne i dem selv. I dette eksemplet var det for bestemorens representant å si til klienten, “gå og lev livet ditt!” (Cohen, 2005, s 115-116)
Etterpå er det ikke noe fasilitatoren skal gjøre. Klienter som går i psykoterapi kan integrere disse insiktene med terapeuten.
Det finnes rikelig med anekdoter og casestudierapporter som over tid har gitt en ny forståelse av familiesystemer – som tilhørighet, balanse og gjennopprettede orden – som gradvis smelter sammen med den arkaiske forståelsen som støttet innviklingstankegangen. For eksempel, Wolynn (2005) dokumenterte tilfeller med klienters selvskading (skjæring, dra ut hår, trichotillomania) oppfattet, erkjennte og æret transgenerasjonelle systemiske innviklinger som resulterte i et vedvarende opphør av selvskading. Det er behov for rigorøs forskning for å objektivt teste denne metodens klientresultater over tid.
FUNDAMENTALE PREREFLEKTIVE STRUKTURER.
Konstellasjonsprosessen er både en teraputisk intervensjon og en måte å forstå Boszormenyi-Nagys (Boszormenyi-Nagy & Spark, 1973) “skjulte og ukjente mekanismer” eller Colaizzis (1973) fundamentale strukturer. Hellinger identifiserte tre slike prinsipper som han kalte kjærlighetens orden (orders of love) (Hellinger et al., 1998). En enkel måte å fremstille det på er (a) forelrene gir og barna mottar, (b) et hvert medlem av familiesystemet har en likeverdig og ubestritt rett til å høre til og (c) hvert familiesystem har en ubevisst gruppebevissthet som regulerer skyldfølelser og uskyld som en måte å beskytte gruppens overlevelsesevne. Disse prinsipene er i tråd med mange forskjellige urbefolkningers kulturelle holdninger til tilhørighet, balanse og orden (Boring, 2004; Lawson, 1985; van Kampenhout, 2003).
Individer som deltar i mange gruppe samlinger og står som representanter i andres konstellasjoner begynner å gjennkjenne vanlige temaer bak vanlige mennesklige erfaringer. Det er en utfordring å artikulere disse observasjonene fordi man mangler tilstrekkelig vokabular (English-language vocabulary). Følgende undertemaer diskuterer noen av disse tematiske prinsippene.
Sjel
Uttrykket sjel som brukes i konstellasjoner refererer til kilden av drivkarafter og impulser som er dypt begravet, opprinnelsene er bortenfor hukommelsen og intensjonene er not tilgjengelige for bevisstheten. Denne sjelen er verken den Kristne sjelen som kan oppnå frelse, heller ikke den Hinduistiske Atman som er bærer av karma gjennom de mange reinkarnasjoner, ei heller den vitenskapelige sjel-sinn som er akkumuleringen av identitet og årevåkenhetsinnhold produsert av cellulære aktiviteter i kroppen.
Hovedforskjellen mellom sjelen som kan observeres å ha innflytelse på representativene I konstellasjoner og den personlige (?) sjelen som er aktiv når det handler om personlige ting. Det vestlige sjel-konseptet oppsto i tidlig gresk filosofi og selv om det er blitt forsterket av den jødiske-kristne-islamske teologien og 400 år med den vitenskapelige forsåelse av det fysiske universet, har den beholt sin essensielle funksjon. Sjelskonseptet eksistere for å formidle kollisjonen mellom vårt umotståelige behov for å leve for alltid og den uunngåelige døden. (Rank, 1998). Den mytologien som er felles for både de religiøse som tror på en udødelig sjel som overlever kroppen og ateisten som insisterer på at døden er slutten på all personlig identitet, er at menneskelig sinn eksisterer som et jeg.
Synet på sjel i konstellasjoner er i tråd med forskjellige ikke-vestlige tradisjoner (Boring, 2004; Lawson, 1985; van Kampenhout, 2003) og ligner på det som Taoismen og Buddhismen formidler (Walsh, 2005a). Hellinger (2003a) skriver;
Når vi ser objektivt på det blir det klart at det ikke er vi som har en sjel men det er heller en sjel som eier oss; og at sjelen er ikke her for å tjene oss men det er vi som skal stå til tjeneste for sjelen. (Hellinger, 2003a, s. 8)
Med denne innstillingen er ikke individer uavhengige personer men heller som;
lenker i et langt kjede som forbinder alle som har levd og som vil leve, og disse som lever nå, som om vi alle er et liv og en sjel. Derfor vil sjelen gå bortenfor oss inn i en annet/større rom: inn i våre familier, inn i større gruper og ut i verden som en helhet. (Hellinger, 2002a, s. 121)
Samvittighet
Samvittighet er en annen betegnelse som forandrer sin natur når den er sett gjennom brillene til en konstellasjonsprosess. Innen filosofien blir samvittighet sett på som en intern regulator av etiske verdier og oppførsel (Langston, 1998). For de kristne oppmuntrer god samvittighet rettskaffenhet som til slutt leder til sjelens frelse. I motsatt fall, en dårlig eller skyldig samvittighet er et produkt av tanker og gjerninger som er imot Guds vilje. Hvis man ikke angrer, tilstår eller er tilgitt vil den ødeleggende effekten av dårlig samvittighet lede til evig fortapelse.
I vitenskapelig psykologi, samvittigheten som oppgave å oppmuntre god oppførsel som understøtter gjensidig overlevelse og til å fremtvinge tabuer mot oppførsel som samfunnet og kulturen har bestemt er destruktive eller onde. Med eller uten sjel, samvittighet er sett på som en indre pådriver som priser det gode og tar avstand fra det onde.
Fra konstellasjonssynspunktet så kan ikke samvittighetsfølelser si oss noe om hva som er godt eller hva som er ondt, men bare hva som hjelper oss til å stå i kontakt eller separere oss fra en bestemt person eller gruppe. Samvittighet forteller oss hva vi må gjøre for å høre til hos våre foreldre, kjærester, religion, nasjonalitet eller hvilken som helst gruppe. Den er hovedfunksjonen som binder oss til vår familie og den gruppen som er viktig for vår overlevelse. Derfor når vi følger vår samvittighet er det ikke vår personlige samvittighet, det er vår gruppes samvittighet.
Slik som vår samvittighet binder oss til vår gruppe sparerer den oss fra andre grupper. På denne måten er god samvittighet årsaken til avstandene mellom folk og familier og andre grupper. Jo sterkere båndene er innenfor gruppen jo større aggresjon overfor de som står utenfor. Jo farligere trusselen er utenfra jo sterkere er oppfattelsen av samvittighetens stemme i å forsvare det gode og bekjempe det onde.
Tilhørighet, balanse og hierarki
I den innledende oppstillingsfasen i en familiekonstellasjon er det vanlig å se at systemet er fordreid: Barna kan stå i en overlegen posisjon i forhold til sine foreldre, en far står plassert langt bort fra sin kone og sine barn; moren står med ryggen til sin datter mens hun ser langt bort i horisonten. Slike bilder reflekterer det Hopiene kaller koyaanisqatsi – liv uten balanse. I prosessen med å komme fram til et helende bilde beveger fasilitatoren representantene i henholdt til den fenomenologiske orienteringen mot tilhørighet, balanse og hierarki.
Tilhørighet kontrollerer medlemskapet i systemet. Blansen sørger for likevekt mellom å gi og ta innenfor diverse former for forhold. Hierarkisk orden posisjonerer medlemmene av et system I forhold til hverandre. Sammen influerer disse tre regulatorene bevegelsen mot en sentrering som støtter overlevelsen.
Hvem er det som hører til i et familiesystem? Som et minimum er det individet, hans eller hennes foreldre, søsken, besteforeldre og de biologiske taanter og onkler som hører til. De som lever og de som er døde har likeverdig rett til å høre til. Hvis denne retten til tilhørighet er krenket vil konsekvensene bli at et barn som blir født inn i systemet i et senere tidspunkt bli bærer av denne skjebnen for denn som savnes eller er ekskludert.
I spesielle tilfeller vil andre bli medlemmer av et system. Hvis det er noen som lager plass, gjør oppofrelser eller ofrer seg overfor familien eller gjør kriminelle handlinger mot eller overgrep overfor familien kan denne personen bli en del av familien. For eksempel så skriver Madelung (2001);
Det er over 50 år siden Naziregimet var over men arbeidet med å komme over disse skjebnesvangre årene er langt fra over. Ettereffektene er observert i systemisk konstellajonsarbeide over og over igjen, often med en fryktelig klarhet. Skjebnen til de Menneskene som opplevde Naziregimet fortsetter å påvirke deres familiesystemer fremdeles.
Ofrene av Naziregimet blir medlemmer av familiene til overgripernes familier, og overgriperne blir medlemmer av ofrenes familiesystem.
Balanse er pendlingen mellom rettigheter og forpliktelser som resulterer fra det å gi og å ta i forhold. Et fundamentalt uttrykk for denne dynamikken er at foreldre gir og barna mottar. Prosessen med å godtta det som er blitt gitt dem kan bli hindret for mennesker som har opplevd fyskisks, emosjonelle eller seksuelle overgrep fra foreldrene. De som fornekter foreldrene kan absolutt være berettiget i deres vurdering av skyld men ikke klar over de alvorlige konsekvensene som ofte resulterer i en slik innstilling.
Hierarkisk orden betyr at hver person har en spesifikk plass innen systemet. For eksempel så kommer foreldrene før barna og de eldre barna kommer før de som er yngre. Dette kan virke som en banal observasjon helt til noen ser på konsekvensene av et brudd på denne orden. Hierarkiet er ofte brutt av barn ut av kjærlighet til foreldrene. For eksempel så kan en mor som har fått opplevd omsorgssvikt i oppveksten søke å få kompensert denne kjærligheten fra datteren den hun ikke fikk som barn. Den unge datteren kan gå med på dette ut av kjærlighet til moren men ved å gjøre det overskrider hun den hierarkiske ordnen.
De negative virkningene som kommer fra brudd og overtredelse av tilhørighet, balanse og orden resulterer i sykdom, ulykker, fremmedgjøring og all mulige variasjoner av dysfunksjonelle og avvikende oppførsel. Slike ettervirkninger kan også sees i etniske og religiøse konflikter. (Cohen, 2005). Når ekskluderte medlemmer er annerkjennt og fått sin rettmessige plass, det å gi og ta er balansert, representantene står i komfortabelt i forhold til hverandre gir konstellasjonen klienten et nytt bilde av familiesystemet.
Eksistens
Eksistens er den livgivende kraften som gir energi til en levende vesen fra unnfanngelsen til døden. Den kommer til hver av oss gjennom våre foreldre som igjen fikk det fra sine foreldre. Eksistensen kommer gjennom uendelige mange generasjoner som ble født, levde for en stund, ga livet videre til en ny generasjon og så døde. Eksistensens vilje fungerer som en ekspansiv kraft som står i opposisjon til det konserverende familiesystemet.
I familiekonstellasjoner kan man ofte observere at eksistensen og systemet kolliderer med alvorlige konsekvenser for individene. Eksistensen bryr seg ikke om systemet; det ønsker bare å utvide seg selv. Uønskede graviditeter, forbudte romanser, forlatte elskere er ofte resultatet for kampen for eksistensen, forkledt som kjærlighet, for å heve seg over systemet.
Barn og voksne kan få alt de trenger for å overleve fra mange forksjellige ressurser; men de kan bare eksistere gjennom foreldrene. Dette fundamentale biologiske faktum er hjørnestenen i konstellasjonsarbeidet. Hellinger (2002b) har uttalt; All terapi, slik jeg forstår det, må gå til kolden. For hver enkelt av oss er kilden våre foreldre. Hvis vi står i forbindelse med våre foreldre er vi i kontakt med vår kilde. En person som er separat fra hans eller hennes foreldre vil han eller hun være separat fra kilden. Uansett hvem foreldrene er, uansett hvordan de oppførte seg så er de kilden til livet for oss. Så hovedtingen for oss er at vi er i forbindelse med dem på en slik måte at det som kommer fra dem kan flyte fritt til oss og igjennom oss til de som kommer etter (s. 14)
KONKLUSJONER
Familiekonstellasjons-prosessen kan fungere som et tillegg til konvensjonell psyoterapi. Innsiktene man får gjennom prosessen kan informere og illustrere bakgrunnsårsaker …..og bli intergrert med konvensjonelle intervensjoner.
Selv om virkningene av prosessen ikke er blitt tilstrekkelig forsket på så er det muligheter for familieterapeuter å teste egnetheten av metoden mot deres egen forståelse og erfaring. Blant den europeiske familieterapi-samfunnet har konsellasjoner blitt akseptert i større grad og integrert, selv om det ikke er uten uenigheter når det gjelder metoden, andvendbarheten og kvalifikasjonene av fasilitatorene. (Ulsamer, 2005, s. 224-243).
Familieterapeuter som deler et slektskap med de tidlige pionerene innen familiesystemteori kan være interessert i å se hvordan arven etter Moreno, Satir og Boszormenyi-Nagy har utviklet seg i de senere år.
Les mer: http://www.hellinger.no/index.php?site=default%2F717%2F754%2F816
Legg igjen en kommentar