«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!»
Hentet fra http://home.online.no/~anbendig/fangeleirenepaasaltfjellet.cfm
Fangeleirene på Saltfjellet
Den Arktiske Banen
Fangeleirene
Flytting av krigsgravene
I planen inngikk at levningene etter de døde krigsfangene skulle emballeres i asfalterte papirsekker under transporten. Derav navnet på denne groteske aksjonen, som startet samme sommer.
Historikere og forfattere synes ikke å ha vært opptatt av å sette fokus på denne del av historien om de russiske fangene. Den eneste måtte i tilfelle være den danske forskeren Uffe Drost. I en lang kronikk i søndagsutgaven av Aftenposten for 14. oktober 2001 behandler han dette tema under titelen ”Operasjon Asfalt” – En fortiet del av krigshistorien”.
Ellers foreligger det en god del stoff om fangeleirene Nordland. I heftet ”Krigsminner”, resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom kommunen Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy og Steigen, er det bl.a. gitt en oversikt over fangeleirer og anlegg hvor krigsfanger var beskjeftiget.
Også i andre kommuner har lokale krefter vært beskjeftiget med å registrere minner om fangeleirene. I heftet ”Vi ofret våre liv – fangeleirer og russiske gravsteder” viser Harry Bjerkli ved Nasjonalbiblioteket på Mo en serie av billeder med motiver fra tidligere fange-
Lager Polarsirkel
Tilstanden blant fangene på dette tidspunkt har sin ganske naturlige forklaring. Røde kors i Sverige var blitt varslet om forholdene i serberleirene Dette førte igjen til at leirene i januar 1944 ble inspisert av en kommisjon fra Det Internasjonale Røde Kors. Etter dette fikk fangene krigsfangestatus og dermed en bedre behandling enn tidligere. Allerede i mars samme år begynte de første pakkene å komme. Dessuten hadde Wehrmacht overtatt vaktholdet. Tidligere var det SS-tropper som hadde hatt dette ansvaret.
Det fikk denne tekst: Reist til minne om de sovjetiske krigsfangene som mistet livet i slavearbeid på Nordlandsbanen 1942 – 1945
Fra Bjørnelvaleiren. Vask av spiseredskap. (Foto: Kreyberg)
Fangeleiren i Lønsdal
Fangeleirene ved Kjemåga og Rotelva
Les mer her.
Blodveien
Hentet fra http://home.online.no/~anbendig/blodveien.cfm
Den mest beryktede av disse var fangeleiren i Botn. Den er blitt betegnet som en ren tilintetgjørelsesleir.
Til å begynne med trodde de som deltok i dette arbeidet at brakkene var beregnet på vanlige arbeidere. Da det også ble bygget vakttårn og kom opp piggtråd forsto de at leiren nok var beregnet på fanger.
Fangene som kom var magre og forpinte, kledd i loslitte og elendige fangeklær. Alle ble satt til arbeide på veganlegget. Som skytebas under sprengningsarbeidet ble Jensen vitne til stadige utslag av vold og grusomheter mot fangene fra vaktmannskapenes side.
Blant SS-vaktmannskapene var der også noen norske. Disse var like brutale som de tyske. Behandlingene av fangene ble rapportert til ledelsen i Vegvesenet, som igjen gjorde forestillinger hos tyskerne, men uten at dette hjalp.
Ved en senere anledning, dette var i februar 1943, ble så 50 av de svakeste fangene tatt ut og skutt. Jensen hørte selv skuddene og fikk etterpå rede på hva som hadde skjedd. Retterplassen var like ved leiren.
Den ene av fangene som ble skutt var Milos Banjac, som også hadde en bror tilstede. Av blod fra Milos, som lå død på bakken, tegnet broren et kors på en stein like ved. Likene av de to som var skutt ble etterpå lagt nedenfor vegen og fangene ble kommandert ned i liggende stilling. Slik ble de liggende en hel time. Korset ble senere tegnet med maling på berget like ved og er i ettertid blitt vedlikeholdt. Hva som var den direkte foranledning til skytingen og reaksjonen mot fangene er ukjent. Kanskje var det noen som forsøkte å flykte.
Når de merket at det brygget opp til noe ekstra hendte det at
FANGELEIRENE I SALTDAL
«Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!»
- 22.apr.2009 kl.02:18 i Blogg
- Ingen kommentarer
- Permalenke
- Tips en venn
1. INNLEDNING
- 22.apr.2009 kl.02:17 i Blogg
- Ingen kommentarer
Som to elever i tredje klasse på Fauske videregående skole fikk vi i oppgave å lage en samlet fremstilling av leirene i Salten eller en enkelt kommune. Vi valgte Saltdal av flere årsaker. For det første ligger kommunen nært, slik at vi har muligheten til å dra dit å se, noe som gjør det ekstra spennende. For det andre var det tidligere hele 17 leirer i der og derfor mye å ta tak i i forhold til oppgaven. I oppstartfasen av prosjektet besøkte vi også Blodveismuseet, noe som vekket interessen for nettopp Saltdalen, og kanskje spesielt Botn, leiren med den verst tenkelige historien. En annen medvirkende faktor til at vi valgte kommunen var at det ikke eksisterte en samlet fremstilling av leirene i Saltdal på nett. Vi har i hovedsak støttet oss på håndfaste kilder og ønsker å bidra med noe som kan hjelpe andre til å få et samlet bilde av krigens dager i vår nabokommune.
Det vi i hovedsak tar for oss er:
– Antall leire
– Antall fanger
– Hvem som styrte leirene
– Når fangene kom
– Hva de jobbet med
– Hvordan det ser ut der leirene er i dag
- 22.apr.2009 kl.02:17 i Blogg
- Ingen kommentarer
- Permalenke
- Tips en venn
2. ANTALL LEIRER
- 22.apr.2009 kl.02:17 i Blogg
- Ingen kommentarer
Under innlegget «hvordan det ser ut der leirene stod«, står litt kort om hver av leirene.
Her er navnet på leirene, fra sør til nord:
-
Bjørnelva
- Krokelva
- Lønsdal
- Kjemåga
- Rotelva
-
Berghulnes
-
Langånes
-
Russånes
-
Pothus
- Brenne
-
Sundby
-
Bakken
-
Rognan
-
Saltnes
-
Botn
-
Stamnes
-
Setså
- 22.apr.2009 kl.02:17 i Blogg
- Ingen kommentarer
- Permalenke
- Tips en venn
3. ANTALL FANGER
- 22.apr.2009 kl.02:17 i Blogg
- Ingen kommentarer
I 1942 ble 14500 fanger sendt til baneanlegget Mo-Fauske.I 1945 var det 87 000 krigsfanger igjen i Norge. Ca 34 000 i Nordland og av disse befant 8745 seg i Saltdal. Flertallet av disse var russerfanger, ca 1000 var polakker og bare 800 var jugoslavere. Bare noen få var av andre nasjonaliteter.Ved frigjøringen var fangene i Saltdal fordelt på følgende måte:
- 22.apr.2009 kl.02:17 i Blogg
- Ingen kommentarer
- Permalenke
- Tips en venn
4. HVEM SOM STYRTE LEIRENE
- 22.apr.2009 kl.02:17 i Blogg
- Ingen kommentarer
SS stod uten tvil bak den verste behandlingen av fangene. Schutzstaffel (tysk for beskyttelsesavdeling eller livvakt), oppstod tross alt som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nazistpartiet NSDAP som livvakter for lederen Adolf Hitler. SS var organisert i egne hæravdelinger og var utenfor kontrollen til Wehrmacht, som kan ses på som Tysklands militære forsvar i perioden 1935 til 1946. Det er da ikke så merkverdig at forholdene bedret seg under Wehrmacht.
Som vi ser av rangordningen var leirkommandanten nederste ledd i rangordningen. Til tross for det trengte det ikke å være forskjell på det tredje rikets mest formidable terrorinstrument, Heinrich Himmler og en leirkommandant. Det beviste leirkomandant Kiefer som hadde ansvar for Botnleiren, beskrevet som en satan uten like. Rykter skal ha det til at han var sendt rett fra et sinnsykeasyl i Tyskland.Jan Frode Setså skriver i sin oppgave om Håkon Johansen fra Botn som selv jobbet på anlegget. Han uttaler at Kiefer måtte ha vært sadist.Han brukte ikke pisk, men hadde en kort stålstang med hammer i enden. Denne stålstangen slo han med, dette kunne både ramme fanger og voktere. Håkon sier at hadde han ikke med selvsyn sett dette, ville han aldri trodd at mennesker kunne være så grusomme mot hverandre. Denne fryktede personen var en fare både for fanger og hirdvoktere. Han plaget hirdungdommen fra første stund. Han herset og slo dem, fornedret de til å krype i søle etter blikkporsjoner som han sparket foran dem. En hirdvokter sier at Kiefer kunne bli helt fra seg i fylla, et sinne og et raseri som kunne tyde på galskap. Fangene opplevde også at Kiefer som et udyr, og hans behandling av fangene og voktere var grunnlag for den brutalitet som Botnleiren er kjent for.
Det er trolig at frykten for å ikke være «ille» nok, kan være en av årsakene til at en tilfeldig leirkommandant kunne være like horribel som Himmler. Men det var ikke alle som var like redde for represalier fra høyere makter. I leiren på Langånes hadde leirkommandanten en ganske annen oppførsel og holdning enn Kiefer. Denne leirkommandanten hadde faktisk god kontakt med en lærer som bodde like ved leiren. Kommandanten beskrives om en menneskelig type som ble likt av lokalbefolkningen. Denne mannen beholdt utrolig nok ansvaret som leirkommandant nesten hele krigen. Det var først i slutten at han ble byttet ut med en annen, som raskt fikk satt en stopper på blant annet lokalbefolkningens tilførsel av mat til fangene. Etter at den første leirkommandanten ble avsatt, kan man bare spekulere på hva som ble hans skjebne.
- 22.apr.2009 kl.02:17 i Blogg
- Ingen kommentarer
- Permalenke
- Tips en venn
5. DA FANGENE KOM, OG HVA DE JOBBET MED
- 22.apr.2009 kl.02:17 i Blogg
- Ingen kommentarer
HVORFOR BLE FANGENE SENDT TIL NORGE?
Tropper og utstyr måtte fraktes nordover til krigføringen i Nordvest-Russland. Nord-Norge skulle bli en del av tysk fellesøkonomi med frakt av fisk og malm sørover. Malmen fra Kiruna var spesielt viktig for tysk krigsindustri og nikkelgruvene dekket 95% av det tyske nikkelbehovet. I tillegg var det stort behov for å få sendt forsyninger til troppene på nordfronten (Finnmark).Norge og kanskje spesielt Nord-Norge var nemlig et av områdene Hitler hadde store planer for. Landet inngikk i det som Hitler kalte sitt skjebneområde som også omfattet Finland og Sovjet. Her ville han bygge «Die Nordstrasse», veien mot nord, i tillegg til «Das Eismeer», jernbanen som skulle gi tyskerne mulighet til å nå helt fra Berlin til Barentshaet på land. Denne ambisiøse planen krevde enorme mengder arbeidskraft, og valget falt på de hundretusener av krigsfanger som var tatt under fremrykkingen i øst.
Muligheter til å løse tyske behov uten jernbane ville vært å bruke marinen, noe som var vanskelig å få til da tyskernes krigsmarine var blitt alvorlig svekket under krigshandlingene i 1940. Veien nordover fra Mosjøen var lang, og ofte stengt ved vinterstid. Tyskerne fikk tidvis tillatelse til å dra gjennom Sverige i 1940 og -41, men dette ble det etter hvert stopp på. En annen transportmulighet var gjennom Østersjøen og Finland, men denne strekningen var både tidkrevende og risikabel. Derfor falt valget på å fullføre riksvei 50. I tillegg skulle en sammenhengende jernbanelinje fra Mo til Kirkenes bygges, Polareisbahnen. På strekningen Mosjøen – Mo i Rana overtok okkupasjonsmakten et påbegynt anleggsarbeid, og «Organization Todt» ble satt på saken. Planleggingen av jernbaneutbyggingen ble gjort av Østerrikske ingeniører, og de som hadde ansvaret for at byggingen ble gjort ordentlig var innleide tyske og norske selskaper.
Dette var en svært ambisiøs plan som til å begynne med skulle fullføres på bare 2 år. Da kan man lure på hvordan Hitler mente at fangene skulle klare dette med noen få brødbiter i magen på en hel arbeidsdag. Først 12-13 timer etter frokost fikk de en rasjon suppe laget på kål og vann. I tillegg til dette ble arbeidsstokken gradvis redusert. Dette var med på resultere i at fangenes innsats tilsvarte 4,5% av et normalt årsverk.
Etter hvert gikk Hitler med på å utsette byggingen av strekningen Narvik-Kirkenes da han innså at det ville ta lengre tid en først planlagt. General Nikolaus von Falkenhorst mente byggingen kom til å ta 4 – 6 år. Resultatet ble strekningen Mosjøen til Fauske på 3 år. La oss si at krigen ikke tok slutt og at Hitler fikk fortsette byggearbeidet på samme måte med jernbanen, trolig ville han da ha brukt minst 20 år på å fullføre prosjektet sitt.
Figuren viser hvor langt jernbanen strakk seg mens tyskerne okkuperte Norge
- 22.apr.2009 kl.02:17 i Blogg
- Ingen kommentarer
- Permalenke
- Tips en venn
6. HVORDAN DET SER UT DER LEIRENE STOD
- 22.apr.2009 kl.02:16 i Blogg
- Ingen kommentarer
Bjørnelva leiren var den sørligste fangeleiren i Saltdal. I leiren bodde russerfanger som arbeidet med jernbanen. I dag er rester etter leiren enda på stedet, som et bevis på alt det grusomme som har funnet sted der for over 60 år siden. Fundament etter brakker er synlige, i tillegg kan man få øye på stolpene etter piggtrådgjerder og andre gjenstander. Etter at freden brøt ut, og de russiske fangene ble frigjort, begynte russerne å sette opp minnesmerker etter sine døde medfanger. På monumentet i Bjørnelva sto det «Her er stedt til hvile 300 russiske soldater og offiserer i Den Røde Arme som ble dyrisk pint av den fasistiske terror 1944-45» Dette var synlig så sent som i 2001, til tross for at minnesmerket ble sprengt på 1950 tallet, sammen med de fleste andre russiske minnesmerkene.
KROKELVA
På området der Krokelvaleiren lå kan man i dag se fundament fra brakker, grøfter som ble gravd og veisystemet. Her kan man komme over gjenstander som ligger spredt på området, og på samme måte som leiren i Bjørnelva kan man så vidt se inngjerdningen. Som på de fleste av krigsfangeleirene i Saltdal var det også gravplass på stedet. Her er også minnesmerket sprengt.
LØNSDAL
KJEMÅGA OG ROTELVA
BERGHULNES
LANGÅNES
RUSSÅNES
POTHUS
Et nytt monument ble satt opp på samme sokkel i 1985.
BRENNE
SUNDBY
Siden Rognan er kommunesenteret i Saltdal kommune er det en god del sport etter krigen å finne der. For eksempel finner vi krigsmonument for de falne utenfor Saltdal kirke. På sykehjemstomta var det tidligere krigsfangeleir.
SALTNES
BOTN
SETSÅPå Setså er det i dag ingen sport etter en krigsfangeleir. Etter som at området i dag er dyrket jord.
7. KILDER
TEMA Frigjøringen
Frigjøringen av de allierte krigsfanger i Nordland 1945.
TEMA Minnesmerket
Krigs- og militære minnesmerker i Saltdal kommune
Perm:
TEMA Leirene, forhold ved leirene og krigsfanger
Slaveanlegget i Nordland 1940 ? 1945. Fangeleire og russiske gravsteder
Krigsfangenes historie
Tyske tegninger over leirene i Saltdal
Krigsfangeleire i Indre Salten og behandling av krigsfangene
Perm:
TEMA Generell fremstilling av fangenes innsats
Norge under okkupasjonen
Bygging av polarbanen nord for Mo i Rana
Slavearbeiderne fra øst. Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941 ? 19452005
Banken, folket og fylket: Nordlandsbanken1993
Langs vei og lei i Nordland
Bok:
Nordlandsbanens krigshistorie
Nettsteder:
http://home2.monet.no/~hbjerkli/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/4.html[lest 17. 04. 2009]
http://8978.vgb.no/2007/06/06/nib-blodveien-tragediene-i-salten/
http://home.online.no/~anbendig/fangeleirenepaasaltfjellet.cfm
I tillegg brukte vi et vedlegg på itslearning.com med utdrag blant annet fra Asbjørn Jaklin og Cveja Jovanociv
Legg igjen en kommentar