Intensjonskonstellasjoner er psykotraumaterapi bygd på flergenerasjonell psykotraumatologi og tilknytningsteori.
Hvem er jeg?
Hvem er jeg i min kropp?
I en intensjonskonstellasjon beskriver klienten hva hun/han ønsker med konstellasjonen, det vil si: Intensjonen med å gjøre en konstellasjon.
Det kan være å finne ut mer om hva som virkelig har skjedd. Mye av det som har skjedd, med oss eller våre foreldre eller bakover i slektslinjen, har vi ikke bevisste minner om.
Gjennom konstellasjonsprosessen vil det som ligger lagret i vårt ubevisste (eller som noen sier, som celleminner, kroppsminner osv.) bli speilet av representantene i konstellasjonen.
For mange av oss er historiene som er blitt fortalt oss om hva som skjedde bare delvis riktige, eller ikke riktige i det hele tatt. Inni oss vet vi hva som har skjedd, det ligger lagret, og når vi tør å spørre viser det seg at vi vet alt.
Dette gir oss mer energi, mer styring over eget liv og mer autonomi
Vi må ha støtte fra konstellatøren/psykotraumeterpauten og representantene for å få det frem.
Konstellasjonen i seg selv kan ikke endre noe for oss, men når vi kommer i kontakt med hva som har skjedd, som en realitetsorientering mot det som faktisk og virkelig har skjedd kan endring skje, og vi vet hvilken vei vi skal gå videre.
I en konstellasjon er klienten aktivt med, sier hva hun/han vil, og plasserer representantene for ordene i intensjonssetningen, i den rekkefølgen klienten ønsker. Denne aktive deltagelsen i egen prosess gjør klienten mer ansvarlig for konstellasjonen og fremmer klientens sunne autonomi – hun kan heller ikke delegere til andre å få bevissthet om egne celleminner.
«All that we need to know during our psychotraumatherapy is stored within us (in our body and our brain). It will show up, if we are prepared for it.» Franz Ruppert
Franz Ruppert har skrevet et dusin bøker, og i bøkene «Symbiose og autonomi», «Traumer, frykt og kjærlighet» og «Bardomstraumer. Psykotrauma fra unnfangelse, svangerskap, fødsel og første leveår», som er oversatt til norsk og som vi selger her på sidene, finnes utfyllende informasjon om både fag, teorier og metodikk.
Fagfeltet flergenerasjonell psykotraumatologi
Vår evne til å være tro mot hvem vi virkelig er bestemmes av spenningen mellom vårt behov for kjærlighet, tilknytning, relasjoner og tilhørighet, og vårt ønske om autonomi, selvbestemmelse og frihet.
Disse spenningene forsterkes og fremheves i våre nære relasjoner.
Frykt, stress og traumatiske erfaringer, og særlig fra våre første leveår, forårsaker dyptgripende vanskeligheter i vår følesemessige modenhet.
Vår erfaring over mange år med utvikling av vårt fagfelt, som er basert på det vi har observert og erfartr, viser tydelig at efaringer fra tidlige tilknytningstraumer og innvikling i generasjonsoverførte familietraumer har store og vidtrekkende konsekvenser for vår evne til å være sanne og ærlige mot oss selv, og å være i sunne og gode relasjoner med andre.
Ved traumatisering, enten det er egenopplevde traumer eller generasjonsoverførte, fragmenteres sjelen/psyken, og det skjer en forskyvning/fortrengning av minnene og følesene fra hendelsene som traumatiserte oss.
Noen ganger er forskyvningen fra bevisste til ubevisste minner så sterk at vi ikke kan huske hendelsene, eller bare fragmenter av hva som skjedde, og hvordan det egentlig føltes.
For at vi skal klare oss videre, som en nødutgang, forstrekkelse eller overlevelse, bygges det opp en “vegg” mellom de traumatiserte delene av oss og de sunne delene, og indre og ytre overlevelsesstrukturer og dynamikker utvikles i oss.
Disse overlevelsesstrukturene, eller delene av oss, var nødvendig en gang, men etterhvert ser vi at de hindrer oss i å leve det livet vi er kommet for å leve.
Ved å komme forbi disse strukturene, erfare dynamikkene og belyse traumene som ligger bak, kommer vi mer og mer i kontakt med vårt sanne og sunnere jeg.
De delene som en gang ble fortrengt, har ikke fått muligheten til følesesmessig modning, de har frosset, stagnert, og er fremdeles den dag i dag på det alderstrinnet da traumet skjedde. Deler av oss har ikke fått modnet og utviklet seg videre – ofte allerede fra tiden i mors liv.
Metoden Intensjonskonstellasjoner, utviklet av Franz Ruppert,
er en videreutvikling fra familie- og systemiske konstellasjoner – noe helt annet som dere som har prøvd de gamle metodene vil erfare ganske raskt.
Metoden hjelper til med å belyse de fortrengte/forskjøvne delene av psyken/sjelen som er forårsaket av traumatisering. Hva som er virkelig og sant i og for oss, og hva som er tankespinn, illusjoner og usant for oss – hva som er en realitet og hva som er noe utenfra oss.
Disse fragmenteringene ligger til grunn for våre vanskeligheter, og gjennom konstellasjonsprosessen synliggjøres og belyses de fragmenterte delene i vår psyke og kropp.
De undertrykte følelsene kan endelig få komme opp i bevisstheten. Slik kan våre sunne deler, steg for steg, får vokse og modnes.
Vi merker dype endringer, kan eie vår virkelighet og sanne historie – for så å stå stødigere i våre valg.
Den energien vi har brukt på å holde disse følelsene unna bevisstheten, kan steg for steg frigis, og vi kommer i kontakt med oss selv og vårt fulle potensiale.
Alt kan komme frem fra vår familiehistorie – som i familiekonstellasjoner – men dette går enda dypere og det handler hele tiden om klientens indre psyke – uten noen form for påvirkning eller manipulasjon utenfra eller fra andre mennesker.
Virkeligheten ser deg i øynene
Derfor kaller vi dette en realitetsorientering – det som er skjult sees og realiseres i psyke og kropp – og vi har mange lag.
Selv trodde jeg ikke jeg hadde noen traumer og at alt bare var fint for 8-9 år siden – og jeg vil fortsette inn i fremtiden med å bli kjent med alle mine jeg og mine indre splittelser.
Slik holder jeg meg frisk i kropp og sjel – som en «foryngelseskur», men med større modenhet og autonomi, vekkes mine minner og jeg slipper å bruke min energi på å flykte fra kroppen – inn i sykdommer, ubalanser, symptomer, usunne relasjoner, eller inn i demens – da har man nesten ikke hukommelse igjen.
Ta gjerne kontakt om du har spørsmål, og del gjerne posten i sosiale media.
Klem Katrine
Legg igjen en kommentar