Hvordan skal tidligere rusavhengige kunne starte et nytt liv hvis arbeidsgivere er skeptiske?
Les brevet fra en som prøver å hjelpe.
Jeg vil ansette en ex-narkoman…. Rus |
torsdag 15. desember 2011 02:08 |
Fra en mail: «Jeg fant kontaktinfoen din på narkoman.net og håper du har muligheten til å hjelpe meg. Om noen andre er mer egnet til å svare setter jeg stor pris på om du kan sende meg i rett retning. Jeg har en bekjent av meg som er eks-sprøytenarkoman. Han er nå på avrusning med periodisk oppfølging av lege (LAR). Ha meg unnskyldt om jeg ikke bruker begrepene korrekt. Med tanke på å gi han en bedre mulighet ønsker jeg å tilby en sjangs til å jobbe en dag i uken for meg i firmaet jeg tilhører. Vedkommende viser stor interesse for dette og spør stadig om hvordan det ligger an. Og om jeg får til noe eller har noe nytt å komme med. Sannheten er at jeg møter en del skepsis, på grensen til motstand, fra mennesker på jobben som har innflytelse til å få dette gjennom. Det går mye i at «vi ikke driver med vedledighet» og «at sjangsen for å lykkes er særdeles liten». Utenom det er de fleste redde for eget renommé og det blir også nevnt at signalene vi sender ut ikke er ønskelige («alle eks-narkomane vil komme å banke på døren om vi slipper til en»).» Les henvendelsen nedenfor, samt det svaret jeg ga. Har du andre innspill, så skriv kommentarene nedenfor. Hei Ivar, Jeg fant kontaktinfoen din på narkoman.net og håper du har muligheten til å hjelpe meg. Om noen andre er mer egnet til å svare setter jeg stor pris på om du kan sende meg i rett retning. Jeg har en bekjent av meg som er eks-sprøytenarkoman. Han er nå på avrusning med periodisk oppfølging av lege (LAR). Ha meg unnskyldt om jeg ikke bruker begrepene korrekt. Med tanke på å gi han en bedre mulighet ønsker jeg å tilby en sjangs til å jobbe en dag i uken for meg i firmaet jeg tilhører. Vedkommende viser stor interesse for dette og spør stadig om hvordan det ligger an. Og om jeg får til noe eller har noe nytt å komme med. Sannheten er at jeg møter en del skepsis, på grensen til motstand, fra mennesker på jobben som har innflytelse til å få dette gjennom. Det går mye i at «vi ikke driver med vedledighet» og «at sjangsen for å lykkes er særdeles liten». Utenom det er de fleste redde for eget renommé og det blir også nevnt at signalene vi sender ut ikke er ønskelige («alle eks-narkomane vil komme å banke på døren om vi slipper til en»). Oppsiden er jo at det kan gå bra. xx Det beste eksempelet synes jeg kanskje er Steinar Stormberg. Lykke til. Les mer her. |
Legg igjen en kommentar