Kjærlighetstraumer – Trauma of love
Det finnes flere ulike former for traumer, som Kjærlighetstraumer – også kalt barndomstraumer. Den første boken Katrine har skrevet i bokserien The Quiet Evolution heter Trauma of Love.
Kjærlighetstraumer handler om tidlige krenkelser og traumer der sunn kontakt og tilknytningen til oss selv, våre nærmeste, til de som skal være våre trygge og faste holdepunkter på våre mest sårbare tidspunkt i livet, som våre nærmeste omsorgspersoner og foreldre, som vi er helt avhengige av som små barn, er begrenset, forstyrret, usunn eller ødelagt.
Kjærlighetstraumer er symbiose- og tilknytningstraumer, og innebærer blant annet: traumatisert identitet som følge av egenopplevde traumer, traumer fra tidligere generasjoner, unnfangelsen, tiden i mors liv, barndommen, ulike former for usunn forstrekkelse i form av for store hjerter, kompensasjon, krenkelser, unnvikelse, fornektelse og volds- og overgrepsdynamikker i nære relasjoner og i andre relasjoner.
I kjærlighetstraumer finner man ofte igjen skam, utrygghet, usunn tilknytning og overdreven lojalitet, som for eksempel beskyttelse og idealisering av overgriper, omsorgspersoner, partner, eller andre som har en betydning for den form tilknytning vi har opplevd og opplever.
For å overleve og beskytte oss selv lager vi fra tidlig barndom våre egne sannheter, forklaringer, livshistorier og overlevelsesstrategier som triks og myter. Vi går i konstant forvirring og klarer ikke å skille mellom hva som er JEG, hva som er andres JEG, hva vi egentlig vil og ikke vil, hva som er sant, hva som er myte, hva vi egentlig husker – og hva vi er blitt påført og fortalt av andre.
Hvem er JEG? Vi går bakenfor våre egne myter for å finne vårt JEG og de virkelige årsakene for å gjenopprette en autonom og sunn kontakt med kroppen.
Endringene kommer innenfra oss selv. Ingenting utenfra kan vikle oss ut av våre indre psykiske strukturer, celleminner, traumer og konsekvensene av disse. Ved å utvikle oss selv ut fra vårt egentlge JEG og gjøre sunne valg for oss selv endres vårt dna fra innsiden. Psyke og soma er et hele.
Hvis vi mangler vår egen identitet, vårt sunne JEG, utvikler vi substituttidentiteter – og får usunne JEG som ofte viser seg å være viklet inn i andres usunne JEG.
Jo yngre vi er, som i mors liv eller i de første leveår, jo lettere er det å miste vårt sunne JEG. Hvis mor eller far, som vi er avhengig av sunn kontakt og tilknytning med, ikke har kontakt med sine egne sunne jeg, jer det lett å gjøre våre nærmeste avhengighetspersoners jeg om til våre subtitutt jeg.
Vi forstrekker oss i mangel på kontakt, for å bli sett og for få et snev av kjærlighet, tilknytning og tilhørighet.
Måtte du gi fra deg ditt sunne JEG for å høre til, oppleve kontakt, tilknyning og føle deg velkommen? Måtte du gi opp din identitet og kutte kontakten med kroppen? Hvor tidlig kuttet du av dine følelser for å overleve?
Er disse substituttidentitetene støttende eller ødeleggende for din utvikling? Distraherer disse identitetene oss fra å få kontakt med vår sunne identitet – vårt sunne, sanne og egentlige jeg? Vår egen vilje?
Kjærlighetstraumer kan aldri ødelegge oss, og i og med at vi er i live, har vi flest sunne deler i vår kropp og psyke. Men kjærlighetstraumer kan skape usunne traumatiserte deler og overlevelsesdeler, og minske den sunne delen i oss.
Kjærligheten er blind.
Kjærligheten er lojal.
Kjærlighet er overlevelse.
Kjærlighet er bakenfor.
Den er galskap. Den er livet.
Det er overveldende.
Nesten for mye å bære.
Den er alt.
Hva med å bare være?
Være jeg i kroppen min?
Virkeligheten ser deg i øynene.
Modig er den som ser.