Trist og skremmende utvikling. La oss håpe på økt bevissthet rundt langtidseffektene av medisinbruk og et mindre prestasjonsrettet samfunn.
Relaterte artikler:
|
Designerdrugs er ikke lenger bare et begrep for dem som er ute etter en god fest. Legemidler som forbedrer vår kognitive kapasitet har lenge vært på markedet – ment for pasienter med diagnoser som ADHD, narkolepsi og alzheimer. Disse medisinene brukes nå i økende grad også av friske uten en diagnose, såkalt off label. Modafinil, opprinnelig ment for mennesker med narkolepsi (ukontrollerte søvnanfall), er et av legemidlene som i økende grad også brukes av friske.
«Jeg tar modafinil for økt produktivitet og i forbindelse med intellektuelle utfordringer», innrømmet en ikke navngitt engelsk professor i en undersøkelse utført av det medisinske tidsskriftet Nature. De siste årene er det blitt en større internasjonal fagdebatt om prestasjonsfremmende medisiner. Da prestisjetunge Nature i 2008 kartla fenomenet akademisk doping blant sine lesere, ble nok mange overrasket over resultatet.
Den omfattende spørreundersøkelsen med over 1400 deltagere avslørte at én av fem akademikere fra universiteter over hele verden brukte eller hadde brukt legemidler til å forbedre intellektuelle prestasjoner.
Akademisk doping er et foreløpig dårlig kartlagt fenomen i Norge. En mindre undersøkelse byrået Sentio gjennomførte på vegne av Universitas og Norsk Studentorganisasjon (NSO) i fjor viser at omtrent tre prosent av studentene har tatt enten reseptbelagte eller illegale midler for å prestere bedre på eksamen. Et eventuelt forbruk blant deres undervisere ble ikke kartlagt i studien.
Også i Norge er det rapportert at benzedrine-lignende stoffer var i bruk blant friske studenter på 1950- og 60-tallet. Benzedrine ble etterhvert til legemiddelet Ritalin og var fra 1967 registrert til bruk hos barn med diagnosen ADHD eller MBD, minimal brain damage, som det het den gangen.
Les mer her.
Legg igjen en kommentar