Er du kapteinen på ditt eget skip? I relasjoner blir vi syke og i relasjoner blir vi friske…
Vi må ta på oss kapteinsluen, våge å være kapteinen på vårt eget skip – og stå stødig ved vårt eget ror.
Vi må ha tillit til oss selv og vår egen navigasjonsevne, og virkelig ville våre mål for våre reiser.
Først da kan vi håndtere stormer, kryssende skip – og annet uforutsigbart – som vi garantert møter på vår vei, som kalles livet.
Vi er ikke til hjelp, hverken for oss selv eller andre – og kan ikke knytte sunne relasjoner – om vi mister oss selv på veien.
Jo tidligere vi mister oss selv, jo flere strategier utvikler vi for å overleve
Det er naturlig.
I redsel for for eksempel ytterligere fraværenhet, manglende omsorg og tilknytning, er det tryggest å lojalt tilpasse seg, i verste fall gjøre seg usynlig, ubemerket – så den som bør være ens trygge havn skal bli glad – ha det bra – være snill. Se oss.
Blind kjærlighet.
Lojalitetsforstrekkelse i tilknytningens navn.
Vår identitet tilpasser seg. Hva er meg og hva er mor? Hva er meg og hva er overgriper?
Vi kan ikke lenger stole på oss selv
Hvordan kan jeg ha tillit til meg selv når jeg ikke vet hva jeg egentlig vil?
Uten tillit og en sunn relasjon til vårt JEG – vår identitet – kan vi ikke ha trygg tillit eller sunne relasjoner til andre.
Høres ikke dette både sant og spennende ut?
Det er viktig for meg å dele min takknemlighet for å kunne arbeide med, gi og dele av det mitt hjerte brenner for – å bistå i menneskelig vekst og utvikling, og lede flotte, berikende, dypt bevegende og lærerike grupper av mennesker i alle typer livssituasjoner, innen siste banebrytende utvikling innen fagfeltet identitetsorientert psykotraumeterapi/teorier og intensjonsbaserte resonansprosesser.
Sterke dager med samskaping og bevegelse…
Ved å se og bearbeide våre skjulte og ubevisste traumer, dynamikker og hindre til vekst i vår egen identitet og psyke, kan vi vikle oss ut fra egen innvikling og overtatte flergenerasjonelle innviklinger, traumer og overlevelses strategier – for å bli et voksent og mer autonomt menneske, med indre trygghet og større ansvarlighet.
En sunn psyke i en velfungerende kropp
Det våre erfaringer og erfaringsbaserte innsikt viser oss, er at vi kan ville aldri så mye – og oftest vil vi så altfor mye – men uten å kjenne årsakene bak hvorfor vi vil, hva vi egentlig vil, kommer vi ingen vei.
Uten vårt sunne JEG, klarhet og voksen innsikt i vår identitet og våre ubevisste beveggrunner for vår vilje og våre handlinger, blir oftest resultatene og våre handlinger det motsatte av hva vi egentlig vil.
Vi kan kun ha en sunn vilje når vi har et sunt JEG i en sunn kropp.
Vi må begynne med oss selv
Uten en sunn identitet, som vil og handler uten ubevisst innvikling i andres JEG, som oftest våre foreldres, blind kjærlighet og blinde lojaliteter (som vi utvikler fra vi ligger i mors liv), kan vi ikke «hjelpe» hverken oss selv eller andre – selv om vi tror vi gjør det aldri så mye.
Om vi ikke har tillit til vårt eget JEG, og bevisst integrerer våre sunne, usunne og traumatiserte deler, kan vi ikke ha tillit til andre.
Traumatisert identitet og vilje kan skape frykt, forvirring, apati, resignasjon, kroppslige symptomer, opphøying av egen person, overmennesker, mangel på empati, mistro og fordømmelse.
Eller ufrivillig barnløshet, fødselskomplikasjoner, overgrep, svik, «diagnoser», sykdom, avhengighet – både kroppslig eller i form av langvarige usunne avhengighetsskapende relasjoner – med partner, legen, terapeuten, psykiateren – eller flukt inn i religiøse, politiske, businessmessige eller samfunnsmessige overbevisninger som ekstreme grupperinger – en tilhørighet til gruppen – å bli sett – koste hva det koste vil.
Årsakene må frem i lyset
Identitetsterapi tilbyr en dypere innsikt i årsakene bak uhelse, vekst og utvikling for alle som er interessert i en sunnere helse, sunnere relasjoner og i mennesket – hvordan vi fungerer med oss selv og i relasjoner.
Slik kan vi, i samskaping med andre, bli kjent med oss selv på nytt, når vi møter vår egentlige virkelighet i speilet – der vi er – og som det er.
Vi gjenoppretter kontakten med kroppen vår, fremfor å flykte ut av den, som oftest inn i mental overlevelse der kreativiteten er ubegrenset.
Hvordan utvikles viljen vår?
Hva er det sentrale referansepunktet for endringsprosess?
Tidligere trodde vi det måtte være familien eller familiesystemet. I dag vet vi at bare vi selv kan være vårt eget referansepunkt. Derfor må vårt jeg være det sentrale punktet i terapi.
Men hva er mitt jeg? Hvordan utvikles det? Hva hindrer min jeg-utvikling?
Hvordan påvirker traumer denne utviklingen? Hva er forskjellen på en sunn identitet og en identifisering som hindrer oss? Dette er innsikter og kunnskap vi utvikler og har sett fra særlig de to siste årenes utvikling av våre metode og møte- seg-selv-prosesser.
Det har vært lite fokus på viljen de siste årene. I stedet har vi rettet oppmerksomheten mot traumer og vært opptatt av å definere resultatene av dem når de oppstod i psyken.
Men for at det skal skje en varig og bærekraftig endring, trengs en bevisst beslutning. Derfor spiller viljen en sentral rolle når vi arbeider med intensjonssetninger og utforsker:
Hva støtter og hva hindrer viljens utvikling? Hvordan påvirker traumatiske opplevelserden grunnleggende etableringen av en fri menneskelig vilje?
Jeg-funksjonen er av største betydning i den nyeste delen av vårt og Prof Dr Franz Rupperts arbeid, og slik har viljesfunksjonen tatt andreplassen.
Hvordan samhandler et sunt jeg og en fri vilje med hverandre, og hva skjer når overlevelses-jeg-representasjonen, sammen med viljen til å overleve programmet bestemmer eller influerer vår adferd? Franz Rupperts ord på siste utvikling, oversatt av Marta Thorsheim.
Disse grunnleggende mønstrene og konsekvenser ser vi årsaker bak – og kan utforskes så langt klienten ønsker det.
Les gjerne min blogg ‘Hvem er jeg og hvorfor?’ her:
Kroppen er nøkkelen og eier våre svar
Dette kalles celleminner.
Kroppen vår husker alt.
Som en sann bok om vår historie. Den vi aldri fikk høre om.
Den vi aldri fikk forklart.
Det vi i tidligere overveldende og sårbare faser i livet måtte fortrenge, overleve og flykte fra.
I dag kan vi bære våre svar – vår virkelighet og historie – så kroppen vår endelig kan omsmeltes fra frossen energi til bevegelse.
Begynne å leve og ikke bare overleve
Mennesker og relasjoner i dyp bevegelse skaper store bølger og ringvirkninger…
Å være og ikke bære utgjør den store forskjellen.
Med banebrytende og bærekraftige konsekvenser for oss, våre barn og samfunnsutviklingen – både nasjonalt og globalt.
Vi må begynne med JEG og VIL
Hvem er jeg og hva vil jeg – egentlig?
Les mer om vårt fagområde, mine bøker, artikler, utdannelse, veiledning og videreutvikling på hjemmesidene her, og del gjerne videre til dine.
Alt godt, Katrine 🌹
Legg igjen en kommentar