Fredens dag. Vi kjenner det, noe berører oss dypt i disse maidager. Hemmelighold, tausheten. Motet. Spørsmålene..
Hva med meg? Mine? Hvorfor gråter jeg eller forhindrer meg selv fra å la tårene komme?
Krigserfaringer, minner og traumer etter flukt, sult, tap, være vitne og opphold i konsentrasjonsleire kan overføres genetisk.
Vi kan alle være bærere av tidligere generasjoners krigserfaringer gitt som biologisk arv, viser forskning hos Falstadsenteret.
Jeg har selv bearbeidet arvede krigstraumer på engelsk side etter pappas død i 2008 og på norsk side etter mine besteforeldres død, og siden 2011 studert, fordypet meg i og praktisert som registrert traumeterapeut IoPT NTF og skrevet et par bøker om dette.
Psykiske lidelser, ødelagt tilknytning og ubalanser, stress, søvnmangel, manglende konsentrasjon, uro, vold, ovegrep, usunne relasjoner, spiseforstyrrelser, barnløshet, dissosiasjon, angst, skam, for tidlig død osv kan skyldes traumer i tidligere generasjoner.
Barn og barnebarn kan arve din frykt og redsel, som ligger skjult for deg selv, enten du vil det eller ei, ifølge en rekke studier.
Vi er vår historie, og først ved å forstå, bearbeide og eie de virkelige minnene som genetisk sitter i kroppen vår i dag, og ikke flykte fra de, blir vi fri og kan vikles ut fra symbiotisk innvikling og tidligere traumer.
Symptomene forsterkes over tid jo større motstand vi har mot å «se» hva som ligger bak våre traumer og vår egen virkelighet.
Krigserfaringer og traumer etter opphold i konsentrasjonsleire kan kanskje overføres genetisk. Noen kan være bærere av tidligere generasjoners krigserfaringer gitt som biologisk arv, viser ny forskning som Falstadsenteret nå studerer.
Se artikkelen av Espen Sandmo og Arild Bye fra NRK her:
Det er aldri for sent å åpne øynene for det vi har beskyttet oss mot hele livet, og utvikle en sunnere kropp, helse og tryggere relasjoner – til oss selv, våre barn og andre.
Ta gjerne kontakt om du har spørsmål, eller les mer på sidene her.
Alt godt, Katrine 🌹
Legg igjen en kommentar